Den globale pandemien har preget både Norge og verden i stort helt siden begynnelsen av 2020. Mot slutten av første kvartal 2022 er det for så vidt hendelser i Ukraina som til dels overskygger nyhetene om pandemien, men samtidig er Covid-19 et tema som vil prege samfunnet i lang tid fremover. Hva vil det egentlig bety for Norge og nordmenn?

En kort bakgrunn om 2020-2021

Det er svært vanskelig å vurdere forskjellige lands tiltak og utfall opp mot hverandre, med tanke på hvor vidt forskjellige forutsetninger ulike land har. I stort er det likevel mulig å si at Norge har kommet igjennom pandemien på en relativt grei måte, både når det gjelder antall døde og økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Tiltakene har til tider fremstått som tøffe, kanskje særlig sammenlignet med naboen Sverige. Samtidig finnes det også mange eksempler på land som har implementert enda strengere smitteverntiltak, slik at Norges tilnærming befinner seg et sted i midten. Dessuten er det viktig å huske på at Norge har betydelige finansielle muskler basert på oljeinntekter, som har gjort det mulig å dempe noen av de negative økonomiske konsekvensene av pandemien.

Overgangen til et normalt åpent samfunn

Det norske samfunnet var allerede før hendelsene i Ukraina «gjenåpnet» og på vei inn i en fase som kanskje kan ses på som etter-Covid. Det betyr ikke at sykdommen er forsvunnet, men at den i alt større grad må ses på som noe tilsvarende den årlige influensaen. Det er viktig å huske på at det ikke handler om å ufarliggjøre Covid-19, men om å ta innover seg at kombinasjonen av vaksiner og naturlig immunitet fra gjennomgått sykdom begynner å bygge opp en betydelig motstandsdyktighet i befolkningen.

Per andre del av mars 2022 finnes det ingen tegn til at de norske myndighetene vil vurdere nye nedstengninger eller strenge smitteverntiltak. Den videre utviklingen gjennom våren, sommeren og høsten vil sannsynligvis også avgjøre hva som vil skje når det gjelder vaksinasjon som ligner på den som tilbys mot influensa. I den forbindelse har de norske myndighetene også være proaktive, i samarbeid med EU og Sverige, og det finnes god dekning for eventuelle fremtidige ytterligere runder med vaksinasjon av sårbare grupper eller større deler av samfunnet.

Pandemier i fremtiden?

Covid-pandemien kan fremstå som relativt mild sammenlignet med for eksempel Spanskesyken i 1918, som jo egentlig var en særlig dødelig form av influensa. Samtidig er det vanskelig å sammenligne, både med tanke på populasjonsstørrelse, behandlingstilbud og medisinske fremskritt. Dessuten finnes det store forskjeller mellom Spanskesyken og Covid, ikke minst når det gjelder hvem som ble rammet. Spanskesyken krevde særlig mange offer i yngre aldersgrupper, noen spekulerer i at det var som følge av sterkere reaksjoner fra immunforsvaret til yngre pasienter.

Uansett må vi være klar over at det vil komme pandemier i fremtiden, og da er det viktig at det norske samfunnet fortsatt er godt forberedt. Norge klarte seg relativt greit gjennom Covid-pandemien, men betyr ikke at vi kan senke skuldrene og late som det aldri vil skje igjen.