Bunader er en sentral del av den norske kulturen, denne tradisjonelle folkedrakten benyttes til både 17. mai, brylluper, konfirmasjoner og mange andre feiringer. Det handler altså ikke om et støvete rituale som bare vises opp for turister, men om en høyst levende tradisjon basert på håndverk og historie.

Bunadens bakgrunnshistorie

Selve ordet bunad har sin opprinnelse fra det norrøne ordet «búnaðr», som helt enkelt betyr utstyr eller klær. Samtidig er det ikke et ord som har vært brukt konsekvent gjennom historien, men et såkalt nyord som ble skapt først i begynnelsen av 1900-tallet. Det var da den moderne bunadstradisjonene ble utviklet i Norge, hovedsakelig basert på forskjellige drakttradisjoner fra 1700- og 1800-tallet. Denne bevegelsen var en del av en større europeisk trend, der nasjonalromantikken førte med seg økt interesse for folkedrakter generelt. Legg merke til at de bunadene som benytte i Norge i dag derfor er nykonstruerte i første halvdel av 1900-tallet.

Bunadstradisjonene dreier seg om bunaden som en festdrakt, noen omtaler den som en historiserende moderne festdrakt. Bunadene bygger på tradisjonelle folkedrakter, men det finnes ingen spesielle begrensninger når det gjelder å blande forskjellige elementer. De lokale bunadene, i Norsk bunadsleksikon finnes det over 400 forskjellige bunadstyper, henter inspirasjon fra lokal kultur.

Forskjellen mellom bunaden og svenskenes «folkdräkt»

Det var særlig nasjonalromantiske miljøer i de skandinaviske land og Tyskland som viste interesse for folkedrakter, tradisjonelle plagg og bunader i første del av 1900-tallet. Det finnes fortsatt spor av denne bevegelsen i andre land, for eksempel begrepet «folkdräkt» i Sverige. Samtidig er det store forskjeller, det er ikke særlig vanlig å eie en folkdräkt i Sverige. 

Dessuten finnes det ingen tilsvarende tradisjoner vedrørende bruk ved høytidelige anledninger. Det betyr igjen også at det faktisk er relativt vanskelig å kjøpe en folkdräkt i Sverige, da etterpørselen helt enkelt ikke er der.

Bunader, festdrakter og bunadspolitiet

De mange lokale bunadene har skapt regional tilhørighet, noe som også legger til rette for en stor industri rundt bruken av bunad i Norge. Bunader fra Telemark, Hardanger, Nordland og Gudbrandsdalen er blant de mest populære. Noen vil mene at du skal velge en bunad som hører til området der du er født, men det kan være utfordrende med tanke på både flytting og områder uten en egen skikkelig bunadstradisjon.

Å kjøpe bunad kan være svært kostbart, og tall som er neste ti år gamle viser til at den samlede verdien til bunadene i Norge var på 30 milliarder. Da er det ikke rart at det faktisk finnes egne bunadsforsikringer, som bare gjelder på 17. mai. En ny bunad vil være en betydelig investering, samtidig som det også er mange bunader som går i arv gjennom generasjoner.

De høye kostnadene har også åpnet for to nye kategorier:

• Bunader som er produsert i lavkostland, for eksempel Kina. Disse lages noen ganger med samme materialer som «ekte» bunader, men noen mener at denne praksisen truer håndverkstradisjonene i Norge. Dessuten er det også noen som hevder at selve statusen til bunaden undergraves.
• Festdrakter er et annet omstridt tema. Slike enklere drakter henter noe inspirasjon fra bunadens uttrykk, men er ofte laget med maskin i enklere materialer. For barn er festdrakter noe mer akseptert.

Diskusjoner om disse temaene har gitt opphav til begrepet «bunadspolitiet» – et ord som beskriver godt hvor sterke følelser som kan være i sving når det gjelder norske bunader.