Noen idrettsgrener kan fremstå som komiske for utenforstående, særlig når det gjelder sportsgrener som ikke helt gir mening i andre deler av verden. Mange vinteridretter er av naturlige årsaker ikke spesielt aktuelle i land med varmere klima, men det er også noen grener som kan fremstå som skikkelig rare selv i land med mye snø. Skiskyting er definitivt en av dem.
Bakgrunn og historie
Skiskyting var faktisk opprinnelig en øvelse for norske soldater, noe som kanskje også forklarer den norske forkjærligheten for denne idretten. Allerede i 1767 ble det arrangert en konkurranse mellom norske grensepatrulje-kompanier. Det grunnleggende premisset, å kombinere skiløping med skyting, var på plass allerede i denne konkurranse.
Videre spredte seg det som senere ble kalt for militært patruljeløp til de andre nordiske land, da hovedsakelig som en treningsform for militæret. I første halvdel av 1900-talet var skiskyting også en demonstrasjonsgren ved flere Vinter-OL. Videre ble det arrangert et første VM i 1958, og fra 1960 har skiskyting også vært med på OL-programmet.
Utbredelse, popularitet og regler
Skiskyting er en særlig populær idrett i Norge, Tyskland og Russland. Det er også fra disse landene som mange av de fremgangsrike utøverne kommer, selv om det også finnes gode skiskyttere fra både Frankrike, Italia, Finland og flere andre land. Likevel er det noen land som er helt fraværende: for eksempel USA og Canada.
I utgangspunktet er reglene i skiskyting relativt enkle. Alle langrennsteknikker er tillatt, og skiene må være minst like lange som utøverens lengde minus fire centimeter. Riflen skal veie minst 3,5 kg, og skiskytteren bærer også med seg ammunisjon. Det betyr at riflen ikke er ladet, og skiskyttergeværene som benyttes må lades manuelt. Kaliber er .22LR, som er en subsonisk ammunisjonstype. Det er også forklaringen bak at det ikke benyttes verken vernebriller eller hørselvern.
Avstanden til blink er 50 m. Blinkens diameter er avhengig av hvorvidt skytingen er stående eller liggende, med henholdsvis 115 mm og 45 mm blink. Det finnes flere forskjellige konkurranseformat, med noen forskjeller når det gjelder strafferunder. Det aller vanligste er likevel at hver bom gir en strafferunde på 150 m.
Jakten på balanse mellom optimal langrennsform og stabil skyting på standplass gir skiskyting en ekstra dimensjon, som også åpner for litt eldre utøvere. Ole Einar Bjørndalen er et svært godt eksempel, den norske kongen av skiskyting avsluttet karrieren sin på elitenivå første ved en alder på hele 44 år – en imponerende prestasjon!